Forskningsrådet, Kunnskapsdepartementet (KD) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har arrangert rundebordskonferanse om samspillet om innovasjon i offentlig sektor. En av konklusjonene var at et tettere samarbeid mellom offentlig sektor og forskning er viktig for å oppnå mer innovasjon i offentlig sektor. Og det handler i stor grad om å tørre å prøve.

Et utvalg representanter for kommuner og statlige etater, institutt og universitet/høyskoler, deltok på en heldags rundebordskonferanse 12. september.  Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, kunnskapsminister Iselin Nybø og administrerende direktør i Forskningsrådet John- Arne Røttingen innledet konferansen. Alle tre la vekt på hvorfor innovasjon i offentlig sektor er helt nødvendig for å imøtekomme utfordringene med blant annet konsekvensene av en aldrende befolkning.

Lær av hverandre og spre gode løsninger

John-Arne Røttingen utdypet behovet for spredning av innovasjon og forskningens rolle her. Forskning handler ikke bare om utviklingen av nye løsninger, men også om å kvalitetssikre og dokumentere prosesser. Forskningen skal sørge for at evalureing og måling av effekter av tiltak ikke bare blir taus kunnskap i den enkelte kommune eller virksomhet.

– Å bidra til spredning og samarbeid er en fantastisk mulighet som man ikke har i private bedrifter, hvor nye løsninger ofte er en forretningshemmelighet. Derfor må vi i offentlig sektor jobbe mer med mekanismer for spredning av innovasjon, sa kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. (Foto: Hans Jørgen Brun)

Utnytt handlingsrommet

I løpet av dagen var deltakerne innom mange temaer, blant annet forståelsen av hva innovasjon er, hvilken rolle forskningen spiller i innovasjonsarbeidet i offentlig sektor, og konkrete erfaringer med innovasjonsarbeid og samarbeidet.

Det var stor enighet om at mangel på samarbeid mellom offentlig sektor og forskning ikke handler om at aktørene ikke ønsker det, men at det kan være vanskelig å finne hverandre for samarbeid. Timing kan også være en utfordring.  På det tidspunktet en kommune har et behov og et prosjekt,  kan det være at den aktuelle forskeren ikke har kapasitet. Søknader om midler kan også ha lang behandlingstid.

Det kom også frem at det kan være forskjell på institutt- og universitets-/høyskolesektoren. Instituttene kan i større grad kan operere som utredere/konsulenter enn forskere som er ansatt ved universitet og høyskole, hvor de også er bundet til undervisning. Mål- og finansiering av publisering går heller ikke alltid går hånd i hånd med behov for forskning offentlige virksomheter har. Men til tross for dette, var alle enige om at det finnes et stort handlingsrom som alle parter må bli bedre til å utnytte.

– Kunnskapen og ferdighetene som de nyutdannede får gjennom studiene er viktig for å spre ny kunnskap og å fremme omstilling. De nyutdannende kan legge et viktig grunnlag for mer innovasjon i både offentlig og privat sektor gjennom å bidra med nye innfallsvinkler, sa kunnskapsminister Iselin Nybø. (Foto: Marte Garmann)

Finn hverandre og prøv

Flere av deltakerne var innom at samspill med andre og innovasjon må være en integrert del av virksomheten og en del av organisasjonskulturen. Den tause kunnskapen må møte den forskningsbaserte kunnskapen. Det ble gjort et poeng av at offentlig sektor har alt å vinne på å tørre å stikke hodet fram når de vil synliggjøre behovene overfor forskningsmiljøene. Man må også bli bedre til å definere sine behov. Samtidig ble forskningsmiljøene oppfordret til å snakke med rådmenn eller kommunalsjefer om hva de egentlig sliter med. Aktørene må altså finne hverandre.

Rundebordskonferansen er også et bidrag til arbeidet med stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor, og deltakerne ble utfordret på konkrete innspill til tiltak.

 

Hele rundebordskonferansen ble tatt opp og er transkribert i en rapport som Forskningsrådet har sammenstilt.